Masterstudiet i Agroøkologi ved NMBU får årets utdanningskvalitetsprisen fra NOKUT for 2016. Deres pedagogiske angrepsvinkel fordrer håndtering av kompleksitet ved aksjonslæring i grupper.
Dagens globale agroøkologiske utfordringer krever løsninger som involverer mennesker fra en rekke ulike bakgrunner. Masterstudiet i agroøkologi ved NMBU avspeiler dette. Deltagerne kommer fra hele verden og har grunnleggende utdanninger fra ulike livsvitenskaper med røtter i både natur,- samfunns- og humanvitenskaper. Deltagerne har erfaring fra næringsliv, offentlig forvaltning, frivillige organisasjoner og politikk. Når man samler mennesker med ulike bakgrunn har man ved studiet valgt aksjonslæring som en pedagogisk plattform. Studentene veksler mellom praksis, erfaringsrefleksjon og teoretisering. Sentralt er Observasjon, Deltagelse, Dialog, Refleksjon og Visjoner. Her ser dere en god illustrasjon fra deres nominasjonssøknad.
Programmet ble startet i 2000. Men, i sammenheng med en omorganisering av programmet i 2009 tok Geir Lieblein kontakt med meg. Vi bestemte oss for å bruk en av dagene i de to første oppstartsukene til å introdusere teamarbeid med noen av de modellene som vi hadde utviklet i Human Factors. Valget falt på 2 verktøy, nemlig Diversity Icebreaker og Tverrfaglig SamarbeidsSjekk. Divesity Icebreaker ble brukt på en tradisjonell måte med utfylling av spørreskjema, gruppearbeid for å beskrive Rød, Blå og Grønn – og deretter en refleksjon over prosessen. Diversity Icebreaker introduserer et positivt språk; Rød Blå og Grønn. Fargene forteller noe om at vi mennesker har ulike preferanser for informasjonsbehandling når vi arbeidet problemløsende i grupper. Det er ikke alltid at grupper kan settes sammen «perfekt» med 2 Rød, 2 Blå og 2 Grønne – noe som er min favoritt for læringsgrupper. Men, det viktigste er sannsynligvis en felles bevissthet om egen og andres preferanser og et enkelt og positivt språk å sette ord på disse forskjellene. Rød, Blå og Grønn er ikke bare beskrivelser av personer, det er også forståelsesmåter som kan anvendes når man skal belyse en kompleks sak fra ulike vinkler. Sammen kan man f.eks. ta et Grønt perspektiv, deretter Blått og så Rødt. Andre ganger kan man la personer med samme preferanse belyse en problemstilling sitt eget fargeperspektiv. Deretter kan man finne en løsning som henter elementer fra ulike fargeperspektiv. Vi ser ofte at disse perspektivene er lett å integrere inn i en felles løsning, på samme måte som personer med ulike fargepreferanser lett finner fram til hvordan de kan utgjøre et fruktbart team.
Underveis i programmet anvender studentene et av våre andre verktøy TSS: Tverrfaglig Samarbeids Sjekk – for å reflektere over arbeidsprosessene i teamet. Dette verktøyet består av 60 spørsmål som er pedagogisk formulert slik at de er egnet til å reflektere sammen over praksis. Ved bruk av dette verktøyet får gruppen en felles referanse for egen-evaluering på teamprosesser.
Vi er stolt over at våre konsepter fra 2009 og hvert semester siden er med på å legge grunnlaget for fellesskapsbygging i oppstarten, tydeliggjøring av mangfold og fremme refleksjon over praksis med ivaretagelse av mangfold mellom mennesker og ulike perspektiv. Vi ser også at dette masterprogrammet modellerer det som vil være en av fremtidens viktigste arbeidsprosesser for å mestre vår globale økologiske utfordring: Global involvering med tverrfaglige perspektiver og prosesser for å møte klimakrisen på en verdig og demokratisk måte. Dette understrekes av en av studentene i denne presentasjonen fra Litteraturhuset in Oslo 25 November 25, 2014:
Se for øvrig begrunnelsen gitt av juryen for prisen: http://www.nokut.no/no/Universitet-og-hoyskoler/Utdanningskvalitetsprisen/Vinner-2016/