Jeg er Bjørn Z. Ekelund. En av Norges mest erfarne organisasjonskonsulenter og psykologer. Mitt spesialfelt er samarbeid, team, ledelse og kultur. På denne bloggen formidler jeg tanker om disse og andre temaer som står meg nær.  Sjekk gjerne ut bze.no hvis du vil lære meg litt bedre å kjenne.

Teori U og Rød, Blå og Grønn

Våren 2017 ble jeg spurt av forsker og senterleder ved Universitetet i Sørøst-Norge Lars Ueland Kobro om jeg kunne tenke meg å være prosjektleder for et forskningsprosjekt med Teori U og boligsøkende familier i Larvik kommune. Husbanken var villig til å finansiere prosjektet med begrunnelse i at barnefamilier med lav inntekt var en av deres viktige målgrupper. Jeg svarte «Ja» hvis jeg også kunne integrere Diversity Icebreaker (DI) modeller og erfaringer inn i arbeidet.

Jeg brukte Teori U første gang i 2004-6 i et personlig utviklingsprogram, sammen med Joy Buikema Fjærtoft og Målfrid Rydningen (vi kjørte 7 kull i 2 x 3 dager og med til sammen ca 120 personer fra Nord-Europa). Teori U ble brukt som en livsløpslinje, fra fortid, nåtid og til fremtid. I programmet startet vi med Diversity Icebreaker seminaret og brukte Rød, Blå og Grønn i påfølgende prosesser. Formålet med bruk av Diversity Icebreaker var å bygge fellesskap og læringsmiljø mellom deltakerne.

Etter at Carl O. Scharmer skrev sin 2007-bok om Teori U, har jeg vært av den oppfatning at det er en stor likhet mellom tankemodellene Rød, Blå og Grønn og «Mind, Heart og Will» i Teori U universet  (Scharmer, 2017). I mitt arbeid med utviklingen av innovasjonsmiljøet i Larvik (Torsdagstanken, Global Learning Larvik og CoLab), så har også Rød, Blå og Grønn vært sentrale begreper og prosesser som har fremmet mangfold og positivitet mellom deltakerne. I Larvik gjennomførte vi i 2015 en MOOC (Massive Online Open Course) knyttet til Scharmers og Kaufers bok om Teori U i samfunnsutvikling (Scharmer & Kaufer, 2013).  Av den grunn hadde jeg lyst til å integrere de elementene av Diversity Icebreaker inn i det boligsosiale prosjektet med Teori U.

Forskningsprosjektet er finansiert av Husbanken og ledet av Lars Ueland Kobro ved Universitetet i Sørøst-Norge. En omtale av prosjektet finnes på Husbankens nettsider: https://www.husbanken.no/boligsosialt-arbeid/u-sving-fra-vanskeligstilt-til-ressurssterk/

En omtale finnes også på Universitetet i Sørøst-Norge sin hjemmeside for SESAM: Senter for Sosialt entreprenørskap og samskapende innovasjon: https://www.usn.no/aktuelt-fra-sesam/nye-tanker-i-larvik-article211760-29238.html

Vi er nå ferdige med prosjektets del 1, der vi har involvert 5 familier i en 6 måneders lang utviklingsprosess. Familiene har møttes månedlig. Vi har fulgt en U-kurve prosess med å starte med kartlegging av de enkelte familiers bolighistorie (stopp downloading), sett på dagens situasjon (nederst i kurven), belyst ønsker for fremtidig bolig (presensing) og deretter spurt oss hvordan forestillingene om fremtidens løsning kan gi oss idéer om hva vi bør gjøre i dag (læring fra fremtiden – eller som vi har kalt dette i dette prosjektet - å ta en U-sving). Sammen med Lars Ueland Kobro og Ellen Sofie Andvig ved Universitetet i Sørøst-Norge kommer vi til å oppsummere og publisere forskningsresultatene på ulike måter i årene som kommer. Et oppfølgingsprosjekt er allerede finansiert av Husbanken og startet opp mai 2018.

Men, i denne sammenheng er det forbindelseslinjene mellom Teori U og Rød, Blå og Grønn som er det sentrale. Den praktiske gjennomføringen og deltakernes tilbakemelding har bekreftet at Diversity Icebreaker har vært en av de viktigste faktorene for deltakerne. De fremhever læringen om seg selv, og hvordan forholde seg til andre. Det har vært lettere å akseptere sin økonomi og boligsituasjon, som videre har gjort det lettere å være åpen for håndtering av egen familie-boligsituasjon på en annerledes måte. Vi ser også at Rød, Blå og Grønn har skapt et felles språk på tvers av familiene, noe som har skapt et læringsrom preget av selvrefleksjon, åpenhet, trygghet og fellesskap. Mer om dette kommer i forskningsrapporter og mer offensive formidlingsformer knyttet til dette prosjekt. Foruten presentasjoner på konferanser dette året kommer det også til å bli produsert en film som vil vise sentrale elementer i prosjektet. Nye formidlingsformer av forskning er en av ambisjonene i dette prosjektet. Verden forandres ikke av forskningsrapporter – og vi eksperimenterer med nye formidlings- og påvirkningsformer.

bilde blogg juni.jpg

I DI sammenheng har vi skrevet flere ganger om likhetstrekkene mellom Rød, Blå og Grønn og andre tre-faktors modeller. Senest i vårt hefte om Diversity Icebreaker og ledelse (Ekelund, 2017):

Rød, Blå og Grønn som begreper vokste frem under et arbeid hvor vi ønsket å identifisere effektive kommunikasjonsmåter. …..Fargekategoriene Rød, Blå og Grønn har senere blitt brukt i mange vidt forskjellige sammenhenger (Ekelund og Langvik, 2008). Når vi hører om de tre kategoriene, settes vi lett på tanken på andre lignende tredelte begrepsstrukturer som for eksempel etos - logos - patos, tenkning - følelser - atferd, hode - hjerte - kropp. Disse, som har likhetstrekk med vårt tredelte kategoribegrep, gjør det lettere å forstå Rød, Blå og Grønn. I ledelsessammenheng har parallellen oftest vært nevnt i sammenheng med lederskapsdimensjonene Oppgaver, Mennesker og Endring. Men dette er bare en av mange paralleller vi finner i arbeidsliv og organisasjoner. I dette heftet vil vi se på hvordan kategoriene har vært anvendt på en rekke områder som er relevante for ledelse og lederutvikling.

Det har aldri vært noen tvil om at det Røde er forbundet med «Heart». Men, i de ulike modellene hender det at Blå og Grønn skiftet plass. Det Grønne hodet er det som fordyper seg i tenkning og mister kontakten med både kropp og virkelighet. Det Blå hodet er det som analysere og bygger opp systemer av informasjon for å kartlegge, gjerne historisk betinget. Det er den siste formen som lik det som Scharmer kaller «Mind». Derfor har jeg plassert Blå her sammen med «Mind» i teori-U modellen. Den Blå kroppen handler om konkrethet, utførelse og jordnærhet.  Den Grønne kroppen handler om intuisjon, energi, utålmodig fremoverrettet mot det nye. Det er den siste delen som Scharmer kaller «Will». Derfor har jeg plasser den Grønne i «Will» i teori-U modellen.  Det kan illustreres slik:

De fargede/kursive tekstet er typiske Diversity Icebreaker begreper. Den sorte teksten er begreper knyttet til Scharmers Teori U.

tabell juni blogg.jpg

I den siste delen av Teori U arbeidet med familiene benyttet vi Rød, Blå og Grønn som ulike perspektiver på fremtidig boligløsning. Dette er noe som blant annet er fremhevet som en måte å bruke fargene i kreativ problemløsning i vårt innovasjonshefte for Diversity Icebreaker (Ekelund & Moe, 2016). Vi lot alle beskrive Rød, Blå og Grønne drømmer om fremtidig bolig. Dette ble deretter ble lagt til grunn for en forståelse av hva en som var viktig med en god bolig.

Referanser:

Ekelund, B.Z. 2018. Diversity Icebreaker leder- og ledelsesutvikling. Oslo: Human Factors Publ.(Norwegian and English)

Ekelund, B.Z. and Moe, T. 2016. Diversity Icebreaker. Innovasjonshefte. Oslo: Human Factors Publ. (Norwegian and English).

Scharmer, C.O. 2007. Theory U: Leading from the Future as it Emerges. The Society for Organizational Learning, Cambridge, US. (Oversatt til norsk av Målfrid Rydningen, utgitt på Ankerhus forlag.)

Scharmer, O. & Kaufer, K. 2013. Leading from the Emerging Future. Boston: Berrett-Koehler Publishers.

Utdannings-kvalitetsprisen til master-studiet i Agroøkologi ved NMBT